Bryllupet del III - Middagen

Alt jeg hadde planlagt og styra skulle vi nå gjennomføre, jeg hadde jo laget ett kjøreprogram på alt som skulle skje fra morgen til kveld, når vi skulle kjøre fra kirken, hvem skulle sitte på med hvem siden det var en del som skulle være med til fotografen for fotografering og resten skulle til lokalet der middag og festen skulle være. Alt gikk som smurt og vi fikk tatt de bildene vi skulle til fotografen og imens koset gjestene seg på lokalet til vi kom dit ♥ Da vi kom frem til lokalet hadde vi faktisk god tid og rakk å snakke litt med gjester og kose oss før vi skulle gå inn til middagen ♥ Vi hadde en helt fantastisk dag, deilig sol og alt var rett og slett perfekt ♥

Etter vi alle hadde gått inn og satt oss ned var det vår flinke toastmaster Per Kvarsvik som også er pappaen til min kjære brudepike og gode vennine Suna som gjennomførte kjøreplanen for selve serveringen og jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi storkoste oss og hvor flink han var med alt. Det ble gjennomført sanger, taler og masse annet. Vi stor koste oss og de skjønne prinsene mine var så fantastisk flinke gjennom hele middagen, jeg ble veldig positivt overasket og så lykkelig ♥ Fikk på en måte slappa av og kosa oss, og fikk nyte den fantastiske maten. Alt i alt helt perfekt, legger ved de bildene jeg har her nå - mulig jeg kommer med litt bilde oppdatering senere om det blir flere bilder fra middagen.

En nydelig rekecoctail til forett ♥

Brudgommen holder tale for bruden sin ♥

♥

Carina og nydelige lille Bella Nicoline ♥

Bryllupet del II - Vielsen

Denne delen var den mest nervepirrende delen av alt, selve vielsen ♥ Husker jeg var veldig spent, kvalm, hode klarte ikke tenke og jeg gledet meg slikt til å gå inn sammen med pappan min. Da jeg og Sunniva ankom kirken kom de beste av de beste imot meg, nemmelig brudepikene mine. Forloveren min satt inne, som var the chief bridemade, og høygravid. Hun fødte faktisk to dager etter bryllupet ♥ Det som var litt trist var at vi manglet en av brudepikene denne dagen da hun var så uheldig å være syk. Men bryllupet ble heldigivs velykket og alt gikk helt perfekt under vielsen. 

Da vi stod ute i gangen før dørene åpnet seg gikk vel pulsen i trehundreogtusen som det føltes ut og jeg var veldig følsom, kjente tårene presset på allerede da. Klokkene begynte å slå og da skulle brudesvenner, blomsterpiker og brudepikene mine gå inn ♥ 

En ganske så spent kommende ektemann ♥

Min fantastiske nydelige forlover Ellen med lille Maren Sofie i magen ♥

De vakreste brudesvennene i verden, tantejente og svigerinne som blomsterpiker ♥

De fantastiske nydelige prinsene mine, stolt og flink Christopher André som bærer ringputen ♥

De nydelige blomsterpikene våre, tantejenta mi Hannah til høyre og stolt tante Rikke til guttene til venstre ♥

De beste av de beste, nydelige brudepikene mine ♥ Annbjørg bak, Suna til venstre og Dordi til høyre ♥

Etter kirkeklokkene hadde stoppet opp slo dørene seg opp å musikken startet og spille og jeg og pappa gikk inn. Det var så masse følelser som rasa gjennom meg da og jeg tenkte på at jeg kunne ikke snuble eller gjøre noe dumt og tenk om jeg sa eller gjorde noe feil etterpå å ja....alle tanker. Men da vi nermet oss alteret fikk jeg en hel fantastisk ro inni meg, og jeg ble rolig. En helt fantastisk reise å gå opp der og jeg kan ikke sammenligne det med noe, ikke en gang da vi ble foreldre en gang. De to hendelsene er er vel like sterke vil jeg si men på også to forskjellige måter, nei jeg har liksom ikke ord som kan beskrive det så det blir så vanskelig. Da vi satte oss ned og alt det der ble det litt tull med kjolen faktisk, jeg skulle øvd meg litt mer på det med å sitte i den tror jeg så det ble litt at presten dro litt spøk med at vi hadde litt problemer og pga av dette lo vi jo litt da og hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke klart å holdt igjen på alle tårene som kom da. Så jeg klarte og puste rolig å roe med litt ned pga av dette.....jeg satt på en måte oppå en del av underkjolen som gjorde at hele kjolen sto opp litt foran. Alt kan ikke være perfekt, og husker jeg tenkte at bare slutt å tenk å gjør ferdig vielsen. Alt ble jo perfekt og fint fordi, kjolen var jo bare helt fantastisk og jeg er så utrolig fornøyd med den. Det var nemmelig ikke bare, bare å få tak i den. Det måtte to forsøk til for at jeg skulle bli fornøyd ♥

Flinke og stolte Christopher André som kommer med ringene til mamma og pappa ♥

Endelig mann og kone ♥

Endelig gift og snart på vei ut som mann og kone ♥

Gratulasjoner på trappa må til...