Har vel aldri skrevet så mye om dette, men det er ett tema jeg brenner for så jeg forteller gjerne om hvordan jeg selv opplever dette. Til meg startet problemene på barneskolen, ble fort stemplet som en urolig unge og bare var "umulig" PPT var innom da jeg gikk på barneskolen men det ble ikke gjort noe som helst, eneste hjelpen jeg fikk var at de tok meg ut av matte timene, og jeg fikk ekstra undervisning i matte. Ingenting av dette hjalp meg noe, og det ble heller ikke bedre da jeg kom på ungdomskolen, slet utrolig i timene, klarte ikke konsentrere meg og hadde store læreporblemer. Klarte skjeldent å sitte i ro en hel skoletime, enten måtte jeg rette opp handa å finne på en unskyldning om at jeg måtte på do eller noe, klarte ikke konsentrere meg og ble bare stadig kjeftet på. Ikke noe mer skjedde på ungdomskolen enn at jeg ble tatt ut sammen med andre som slet med matte og fikk hjelpelærer. Det hjalp jo veldig lite, siden jeg slet med konsentrasjonen min.
~~
Når jeg tenker på dette i dag blir jeg bitter, det er sårt å tenke på at hele min skolegang er bortkastet på en måte. Det er mye jeg skulle ha lært på både barne og ungdomskolen som jeg ikke kan i dag og som jeg skjemmes for å ikke kunne. Hvorfor kunne de ikke se dette, se at det var noe galt og gjøre noe med det? Er vel noe jeg kan spørre meg selv å tenke på uten å få noe svar....
~~
Etter ungdomskolen var det tid for videregående, og jeg hadde planene klar. Noe jeg hadde klart veldig tidlig, husker da søsteren min som da er 4 år eldre enn meg satt med sine kataloger og så på linjer om hva hun skulle gå. Da var jeg bare 12 år og gikk fortsatt på barneskolen og bestemte meg for at jeg ville gå GK Helse og Sosial, VK1 Barne & Ungdomsarbeider og deretter ta fagbrevet. Dette er noe jeg har prøvd å fullført, men enda ikke klart.
~~
Jeg gikk GK Helse og Sosial på øya jeg er oppvokst, der ble det heller ikke gjort noe for meg, men jeg klarte og bestå fagene mine for å komme meg videre å det var det viktigeste for meg. Søkte meg inn på VK1 Barne og Ungdomsarbeider men hadde for dårlige karakterer og kom meg ikke inn. Husker mamma ville ikke jeg skulle ta meg noe friår så jeg gikk det jeg kom inn og det var VK1 Omsorgsfag.
~~
For meg i dag føler jeg ikke jeg har kasta bort det året, jeg flyttet bort fra øya og inn til byen og fikk meg en koselig liten hybel for meg selv. Og det var da jeg endelig fikk hjelp, det var da noen endelig fikk opp øynene sine og tenkte at her er det noe som ikke stemmer og i en alder av 17 år ble jeg henvist til PPT for utredning. Det var en ny og større skole og ny plass, og noe jeg måtte kjempe for helt alene. Husker første møte på PPT hvor redd jeg var, alt var skummelt mens det samtidig var veldig godt å ENDELIG få hjelp, og noen som forstod meg. Bare etter første møte nevnte de AD/HD, og det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å sette meg ned på internett og lese ALT om AD/HD, etter mer jeg leste desto mer kjente jeg meg igjen i alt jeg leste. Det var på en måte litt tungt å få det kasta over seg men også en lettelse.
~~
Etter jeg hadde fullført VK1 Omsorgsfag prøvde jeg å søke meg inn på VK1 Barne og Ungdomsrbeiderfaget igjen uten lykke. Så da ble det til at jeg tok meg friår og jobbet i barnhage, stortrives det året og ville ikke tilbake til noe skolebenk, men ville jo ha meg en utdannelse så jeg prøvde igjen. Denne gangen hadde jeg fått mer hjelp fra PPT og fikk søkt meg inn på Barne og Ungdom på særskilt grunnlag og ENDELIG kom jeg meg inn. Endelig kunne jeg gå det jeg faktisk ønsket å hadde lovet meg selv å gi alt og få bra karakterer. Fikk bærbar PC, og noen andre hjelpemidler for å klare meg bedre dette året. Og det hjalp, ikke noe 6`er elev dette året heller men jeg klarte meg litt bedre og fag som pedagogikk fikk jeg høyest karakter i. Fag jeg interiserte meg for klarte jeg mye bedre enn fag jeg ikke interiserte meg for.
~~
Noen mnd før jeg hadde fullført VK1 Barne og Ungdomsarbeider fant vi ut jeg var gravid, vi ble såklart litt overasket men også utrolig lykkelig. Jeg og Bjørnar hadde da vært sammen i nesten 3 år og vi skulle bli en liten familie på TRE! Fullførte skolen og flyttet fra Kristiansund til Trondheim, Bjørnar skulle studere 3 årig bioingeniør. Alt med utredningen stoppet litt opp, jeg hadde fått time i Molde jeg måtte avlyse og da vi kom til Trondheim måtte jeg finne ut hvor jeg skulle fortsette utredningen. Men fant da ut av alt, ting tok bare litt tid. Til slutt etter 5 år fikk jeg diagnosen, 22 år og høygravid med Noah Leander fikk jeg endelig satt diagnosen og det var veldig godt å få det på papiret. Jeg kunne jo ikke starte med noen medesiner da men ventet til lillegutt var født og ferdig ammet før jeg begynte.
~~
Etter oppstart på medesiner vil jeg si det hjalp meg mye, det jeg slet mest med i hverdagen var å ikke stresse for alt og innsovningen da jeg la meg. Kunne bruke mange timer på å få sove, og trenger heller ikke mange timene for å være uthvilt. Etter jeg startet på medesinene sovnet jeg fortere da jeg la meg og syntes hverdagen funket mye bedre for meg.
Når jeg tenker over alt dette i dag er det med bitterhet, jeg kunne ha hatt en helt annen skolegang, jeg kunne fatisk fått lært noe og fått hjelp tidligere, kommet inn på linjen jeg ønsket to år tidligere og muligens vært ferdigutdannet i dag.
~~
- Hvorfor blir ikke jenter med AD/HD oppdaget?
~~
Har lest mye på nett de siste årene, har også meldt meg inn i AD/HD Norge og lest at de siste årene har de blitt mer oppmerksom på at AD/HD ofte arter seg annerledes hos jenter/kvinner enn hos gutter/menn.
~~
~~
Det er ikke forsket nok på kjønnsforskjeller til å si noe sikkert, men det finnes flere hypoteser.
~~
– Jenter med AD/HD er sjelden like utagerende og bråkete som guttene. Jentene kan oppleve mer indre rastløshet, og får det kanskje ut med skribling og klussing. Andre får ut uroen ved å snakke veldig mye mer enn andre.
~~
Tilleggsvanskene som følger med diagnosen, er også forskjellige. Mens gutter kan få adferdsvansker i form av trass, ulydighet, aggresjon og i noen tilfeller voldelige tendenser, blir jentene mer innadvendte.
~~
– Jentene sliter oftere med lærevansker, angstproblemer og depresjon.
~~
Jeg synes selv det var rart de ikke skulle oppdage dette til meg tidligere, for jeg er ett tilfelle som ikke alle jenter med AD/HD har, jeg har begge typene. Jeg har det en gutt har/hatt: adferdsvansker i form av trass, ulydighet, aggresjon og i noen tilfeller voldelige tendenser, og det de fleste jenter har så har jeg også slitt med sinsykt store lærevansker, angst og depresjon.
~~
Antall jenter med AD/HD har økt kraftig de siste årene, antall gutter i forhold til jenter som har AD/HD varierer voldsomt ettersom hvor man henvender seg , fra 2-3:1 til 9:1. Av over 6000 studier som er gjort på AD/HD siden 1970 er bare ca 50 (!) inklusive jenter!! Man tror at ca 2% av den norske befolkningen har AD/HD.
~~
Man har grunn til å tro at årsaken til forskjellen mellom kjønnene har med østrogennivået og forskjellene i hjernen å gjøre. Det er nemlig bevist at den kvinnelige hjernen fungerer annerledes enn den mannlige. En av de mest markante forskjellene er når symptomene gjør seg gjeldende. Hos gutter er det gjerne i begynnelsen av barneskolen problematikken starter mens problemene ikke topper seg for mange av jentene før de kommer i puberteten.
~~
Mødre med AD/HD er ifølge en studie yngre enn jevnaldrende når de får sitt første barn. Under svangerskap er også nivået av østrogen høyere enn normalt og mange kvinner med AD/HD sier at symptomene er dempet når de er gravide. Mange sier også at svingningene er store i forbindelse med menstrasjonssyklus. Man tror at nivåene av dopamin og serotonin er lavere ved lavere østrogennivå, slik at dette påvirker symptomene. Derfor kan symptomene være sterkere når kvinner med AD/HD er premenstruelle eller i menopause
~~
Dette stemmer ganske bra i mitt tilfelle, jeg var ung da jeg fikk min første sønn og under svangerskapet var symptomene mine dempet.
~~
Mange jenter med AD/HD er lite skoleflinke, noe som kommer av konsentrasjonsvansker. De kan ha problemer med grensesetting ovenfor andre, som f.eks det å si nei, og derfor være utsatte i jobbsammenhenger bl.a. Disse jentene er gjerne sensitive og kan oppleves som svært ”hårsåre” av omgivelsene. De ser ikke sin hypersensitivitet som en fordel, heller som en byrde. Ettersom det er så mange følelser de ikke klarer å håndtere, sliter mange med et negativt selvbilde og noen får depresive reaksjoner og/eller angst av dette. Noen kompenserer for sitt indre kaos med å utføre tvangspregede handlinger som f.eks vasking, telling, sjekking o.l. De har behov for hjelp og behandling. En del jenter sliter med søvnproblemer fordi hjernen ikke klarer å slappe av.
~~
Oppmerksomhetssvikt hos jentene kan gjøre at omgivelsene oppfatter dem som trege, langsomme, søvnige, dagdrømmende, lett forvirrete og som om at de er i en slags ”tåkeheim” og ikke hører etter. Mange jenter viser heller ikke så mange tegn på AD/HD før de er kommet over 7-årsalderen, hvilket gjør diagnostisering vanskelig (et av diagnosekriteriene er at problemene skal ha vært tilstede før 7-års-alder).
~~
Jenter med AD/HD har sjeldnere adferdvansker enn gutter med AD/HD. Dermed ser man ofte ikke at det foreligger en funksjonssvikt. Det er tross alt lettere å overse dagdrømming og ”fjernhet” enn uro og hyperaktivitet. Jenter kan også ha problemer med å finne riktige ord og planlegge hva de skal si. Jenter med AD/HD skiller seg fra jevnaldrende ved at de er for masete, for pågående, for intense eller for stille, for sky eller for tilbaketrukket.
~~
Jentene har også en høyere risiko for å bli utsatt for psykisk stress og de er mer utsatt for tilleggsvansker pga oversensitivitet. Studier har også vist høyere forekomst av selvmordstanker hos jenter enn hos gutter. Dette kan jo ha en sammenheng med overfølsomheten mange har i forhold til eget følelsesliv.
~~
Overfølsomheten kan gi seg utslag på mange forskjellige måter. Det kan være at man fornemmer andres syn på en selv mens andre er svært sensitive på lyder, lukt, smak, lyder, berøringer e.l. Noen misliker så sterkt berøringer at de har problemer med f.eks å stå i en kø hvor andre dulter borti en mens andre igjen kan bli overfokusert på ting de synes er godt.
~~
Noen studier mener å ha påvist mindre effekt av sentralstimulerende medisiner på oppmerksomhetssvikt-symptomene enn på hyperaktivitet-/impulsivitet-symptomene.
~~
Det finnes tre typiske AD/HD-typer innenfor jenter og jeg gjengir dem her:
~~
Hyperaktiv/impulsiv type
~~
Disse jentene ligner på de fleste gutter med AD/HD og utgjør en liten prosent av jenter med AD/HD. Det er snakk om de høyrøstede, fysisk overaktive jentene som avbryter, krever mye oppmerksomhet og er modige, vågale og har høy grad av risikoatferd. Noen hører ikke etter og har en aggressiv stil. De utmerker seg med sin lite ”jentete” atferd og liker ofte gutteaktiviteter. De fleste er viljesterke og reagerer med sterke følelser. Skolearbeidet bærer gjerne preg av hastverk og lite gjennomtenkte løsninger. Det hevdes i litteraturen at foreldre har mindre toleranse for hyperaktive jenter enn gutter på grunn av at forventningene til jenter fortsatt dreier seg om å være rolige og pliktoppfyllende. Hyperaktivitet hos jenter og kvinner kan også ta andre former enn det vi vanligvis forbinder med en hyperaktiv atferd. Noen er hyperverbale med uavbrutt prating og andre er hypersosiale med stor pågåenhet overfor andre. For noen tar hyperaktiviteten form av hyperseksualitet. Mange er utprøvende i forhold til rusmidler. For andre igjen dreier det seg om hyperaktiv tankevirksomhet i form av tankesprang som pågår i ett sett og aldri lar tanken hvile.
~~
KJØNNSFORSKJELLER HYPERAKTIV/IMPULSIV TYPE KOMBINERT TYPE FØLGETILSTANDER
~~
Kombinert type (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/-impulsivitet)
~~
Denne typen AD/HD dreier seg om jenter som fremstår som rastløse og fiklete, hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet. Noen er spesielt urolige.Frustrasjonsterskelen er ofte lav og de overreagerer fort med å la følelsene ta overhånd. Hjemme er de ofte negative og irritable og alt som i deres øyne er galt, er alle andres feil. De fremstår ofte som glemsomme, uorganiserte og med liten evne til å konsentrere seg om noe særlig lenge av gangen.
~~
Hovedsakelig uoppmerksom type
~~
Fagpersoner med lang erfaring i å utrede og behandle mennesker med AD/HD, mener at det er i denne gruppen man finner majoriteten av jenter og kvinner med AD/HD. Det hevdes at de aller fleste kvinner med AD/HD av hovedsakelig uoppmerksom type, er udiagnostiserte. Det dreier seg om jenter som er mer lydige enn ulydige, noe passive og vanskelige å engasjere (hypoaktive). Ofte har de et passivt forhold til læring og skole. De blir imidlertid ikke oppfattet til å ha vansker fordi de ikke bryter forventede atferdsnormer, slik de med hyperaktivitet som regel gjør. Det påpekes ofte fra skolehold at jentene er søte og hyggelige, men at de må trene opp motet til å snakke høyt i klassen og ikke være så sky og tilbakeholdne.
~~
Hovedsakelig uoppmerksom type jenter og kvinner er ofte svært sjenerte og misliker sterkt fokus på egen person i forsamlinger.
~~
Noen opplever direkte angst ved tanken på å skulle si eller lese noe høyt i en forsamling. Angsten kan også bli et hinder for å greie å uttrykke seg, selv om man vet svaret, til og med alene i samtale med en annen. Disse jentene og kvinnene følger tilsynelatende med i undervisning eller samtale med andre, men mister raskt motet og gir fort opp ved motgang.
~~
De fleste mangler tro på seg selv og er raske til å si at de ikke kan, vet eller husker. Det er en stor utfordring for denne gruppen å skulle gjøre mentalt krevende arbeid, tankearbeid. Det er vanskelig å holde seg på sporet og de fleste blir fort slitne når de løser oppgaver eller leser. Uoppmerksomme jenter og kvinner har en tendens til å være uorganiserte og glemske. Mange har store bekymringer rundt skolearbeid eller jobb og svært liten tro på egne evner. De undervurderes ofte med hensyn til intelligens fordi det er svært vanskelig for dem å yte i forhold til sitt potensiale.
~~
De med høy intelligens kompenserer for vanskene i mange år med sine sterke intellektuelle ressurser. Mange møter imidlertid veggen etter noe år på grunn av stadig økende krav i utdanning og jobb, kombiner med krav til sosial fungering og eventuelt familieliv. Det blir for noen simpelthen snakk om overbelastning over tid. For en del stopper det helt opp. Depresjon og angst kan da ta overhånd.Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de er barnslige.
~~
(Kilde: ADHD-Norge)
~~
Hvilken type jeg har så er det vel den oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/-impulsivitet typen. Da jeg var yngre var jeg ganske høyrøstede, avbrøyt mye i andre sine samtaler, krevde mye oppmerksomhet , var modig, vågale og hadde høy grad av risikoatferd. Denne delen av meg er der vel enda, men jeg har klart å kontrolere meg mye bedre ettersom årene har gått. Lært og kjenne meg selv og godta meg selv som den jeg er å dermed klart å på en måte holde styr på meg selv. De fleste med AD/HD er også veldig umode for alderen, mens jeg var veldig tidlig moden og veldig flink til å hjelpe til med små barn alt da jeg gikk på barneskolen. Jeg var jenta som passet alle små barna i nabolaget, trillet turer og var barnevakt ofte. Da jeg fikk på ungdomskolen følte jeg meg jo rett og slett dum når det kom til det teoretiske, eller generelt skolen. Det var ikke før jeg begynte på GK jeg begynte å føle at det var noe jeg klarte, og det var da fag som gikk rettet mot barn og det jeg intereserte meg for. Men jeg ble lett forstyrret da jeg prøvde å følge med i timene, var den som pratet mest, å da forstyrret andre, skriblet mye i bøkene mine, satt og tegnet, glømsk,urolig, rastløs, fiklete og uorganisert. Hyperaktiviteten tok gjerne form av hyperverbalitet, frustrasjonsterskelen var lav. Følelsene tok også fort overhånd og liten evne til å konsentrere meg om gangen. Hadde også store problemer med å finne de rette ordene og planlegge hva jeg skulle si, og det ble fort til at jeg ikke turte å svare på spm. i klassen som jeg kunne men jeg var redd for å si feil eller formulere meg på feil måte så da ble jeg plutselig den som var stille. Skolearbeidet var preget av hastverk og litegjennomtenkte løsninger.
~~
– Jenter med AD/HD er sjelden like utagerende og bråkete som guttene. Jentene kan oppleve mer indre rastløshet, og får det kanskje ut med skribling og klussing. Andre får ut uroen ved å snakke veldig mye mer enn andre.
~~
Tilleggsvanskene som følger med diagnosen, er også forskjellige. Mens gutter kan få adferdsvansker i form av trass, ulydighet, aggresjon og i noen tilfeller voldelige tendenser, blir jentene mer innadvendte.
~~
– Jentene sliter oftere med lærevansker, angstproblemer og depresjon.
~~
Jeg synes selv det var rart de ikke skulle oppdage dette til meg tidligere, for jeg er ett tilfelle som ikke alle jenter med AD/HD har, jeg har begge typene. Jeg har det en gutt har/hatt: adferdsvansker i form av trass, ulydighet, aggresjon og i noen tilfeller voldelige tendenser, og det de fleste jenter har så har jeg også slitt med sinsykt store lærevansker, angst og depresjon.
~~
Antall jenter med AD/HD har økt kraftig de siste årene, antall gutter i forhold til jenter som har AD/HD varierer voldsomt ettersom hvor man henvender seg , fra 2-3:1 til 9:1. Av over 6000 studier som er gjort på AD/HD siden 1970 er bare ca 50 (!) inklusive jenter!! Man tror at ca 2% av den norske befolkningen har AD/HD.
~~
Man har grunn til å tro at årsaken til forskjellen mellom kjønnene har med østrogennivået og forskjellene i hjernen å gjøre. Det er nemlig bevist at den kvinnelige hjernen fungerer annerledes enn den mannlige. En av de mest markante forskjellene er når symptomene gjør seg gjeldende. Hos gutter er det gjerne i begynnelsen av barneskolen problematikken starter mens problemene ikke topper seg for mange av jentene før de kommer i puberteten.
~~
Mødre med AD/HD er ifølge en studie yngre enn jevnaldrende når de får sitt første barn. Under svangerskap er også nivået av østrogen høyere enn normalt og mange kvinner med AD/HD sier at symptomene er dempet når de er gravide. Mange sier også at svingningene er store i forbindelse med menstrasjonssyklus. Man tror at nivåene av dopamin og serotonin er lavere ved lavere østrogennivå, slik at dette påvirker symptomene. Derfor kan symptomene være sterkere når kvinner med AD/HD er premenstruelle eller i menopause
~~
Dette stemmer ganske bra i mitt tilfelle, jeg var ung da jeg fikk min første sønn og under svangerskapet var symptomene mine dempet.
~~
Mange jenter med AD/HD er lite skoleflinke, noe som kommer av konsentrasjonsvansker. De kan ha problemer med grensesetting ovenfor andre, som f.eks det å si nei, og derfor være utsatte i jobbsammenhenger bl.a. Disse jentene er gjerne sensitive og kan oppleves som svært ”hårsåre” av omgivelsene. De ser ikke sin hypersensitivitet som en fordel, heller som en byrde. Ettersom det er så mange følelser de ikke klarer å håndtere, sliter mange med et negativt selvbilde og noen får depresive reaksjoner og/eller angst av dette. Noen kompenserer for sitt indre kaos med å utføre tvangspregede handlinger som f.eks vasking, telling, sjekking o.l. De har behov for hjelp og behandling. En del jenter sliter med søvnproblemer fordi hjernen ikke klarer å slappe av.
~~
Oppmerksomhetssvikt hos jentene kan gjøre at omgivelsene oppfatter dem som trege, langsomme, søvnige, dagdrømmende, lett forvirrete og som om at de er i en slags ”tåkeheim” og ikke hører etter. Mange jenter viser heller ikke så mange tegn på AD/HD før de er kommet over 7-årsalderen, hvilket gjør diagnostisering vanskelig (et av diagnosekriteriene er at problemene skal ha vært tilstede før 7-års-alder).
~~
Jenter med AD/HD har sjeldnere adferdvansker enn gutter med AD/HD. Dermed ser man ofte ikke at det foreligger en funksjonssvikt. Det er tross alt lettere å overse dagdrømming og ”fjernhet” enn uro og hyperaktivitet. Jenter kan også ha problemer med å finne riktige ord og planlegge hva de skal si. Jenter med AD/HD skiller seg fra jevnaldrende ved at de er for masete, for pågående, for intense eller for stille, for sky eller for tilbaketrukket.
~~
Jentene har også en høyere risiko for å bli utsatt for psykisk stress og de er mer utsatt for tilleggsvansker pga oversensitivitet. Studier har også vist høyere forekomst av selvmordstanker hos jenter enn hos gutter. Dette kan jo ha en sammenheng med overfølsomheten mange har i forhold til eget følelsesliv.
~~
Overfølsomheten kan gi seg utslag på mange forskjellige måter. Det kan være at man fornemmer andres syn på en selv mens andre er svært sensitive på lyder, lukt, smak, lyder, berøringer e.l. Noen misliker så sterkt berøringer at de har problemer med f.eks å stå i en kø hvor andre dulter borti en mens andre igjen kan bli overfokusert på ting de synes er godt.
~~
Noen studier mener å ha påvist mindre effekt av sentralstimulerende medisiner på oppmerksomhetssvikt-symptomene enn på hyperaktivitet-/impulsivitet-symptomene.
~~
Det finnes tre typiske AD/HD-typer innenfor jenter og jeg gjengir dem her:
~~
Hyperaktiv/impulsiv type
~~
Disse jentene ligner på de fleste gutter med AD/HD og utgjør en liten prosent av jenter med AD/HD. Det er snakk om de høyrøstede, fysisk overaktive jentene som avbryter, krever mye oppmerksomhet og er modige, vågale og har høy grad av risikoatferd. Noen hører ikke etter og har en aggressiv stil. De utmerker seg med sin lite ”jentete” atferd og liker ofte gutteaktiviteter. De fleste er viljesterke og reagerer med sterke følelser. Skolearbeidet bærer gjerne preg av hastverk og lite gjennomtenkte løsninger. Det hevdes i litteraturen at foreldre har mindre toleranse for hyperaktive jenter enn gutter på grunn av at forventningene til jenter fortsatt dreier seg om å være rolige og pliktoppfyllende. Hyperaktivitet hos jenter og kvinner kan også ta andre former enn det vi vanligvis forbinder med en hyperaktiv atferd. Noen er hyperverbale med uavbrutt prating og andre er hypersosiale med stor pågåenhet overfor andre. For noen tar hyperaktiviteten form av hyperseksualitet. Mange er utprøvende i forhold til rusmidler. For andre igjen dreier det seg om hyperaktiv tankevirksomhet i form av tankesprang som pågår i ett sett og aldri lar tanken hvile.
~~
KJØNNSFORSKJELLER HYPERAKTIV/IMPULSIV TYPE KOMBINERT TYPE FØLGETILSTANDER
~~
Kombinert type (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/-impulsivitet)
~~
Denne typen AD/HD dreier seg om jenter som fremstår som rastløse og fiklete, hyperaktiviteten tar gjerne form av hyperverbalitet. Noen er spesielt urolige.Frustrasjonsterskelen er ofte lav og de overreagerer fort med å la følelsene ta overhånd. Hjemme er de ofte negative og irritable og alt som i deres øyne er galt, er alle andres feil. De fremstår ofte som glemsomme, uorganiserte og med liten evne til å konsentrere seg om noe særlig lenge av gangen.
~~
Hovedsakelig uoppmerksom type
~~
Fagpersoner med lang erfaring i å utrede og behandle mennesker med AD/HD, mener at det er i denne gruppen man finner majoriteten av jenter og kvinner med AD/HD. Det hevdes at de aller fleste kvinner med AD/HD av hovedsakelig uoppmerksom type, er udiagnostiserte. Det dreier seg om jenter som er mer lydige enn ulydige, noe passive og vanskelige å engasjere (hypoaktive). Ofte har de et passivt forhold til læring og skole. De blir imidlertid ikke oppfattet til å ha vansker fordi de ikke bryter forventede atferdsnormer, slik de med hyperaktivitet som regel gjør. Det påpekes ofte fra skolehold at jentene er søte og hyggelige, men at de må trene opp motet til å snakke høyt i klassen og ikke være så sky og tilbakeholdne.
~~
Hovedsakelig uoppmerksom type jenter og kvinner er ofte svært sjenerte og misliker sterkt fokus på egen person i forsamlinger.
~~
Noen opplever direkte angst ved tanken på å skulle si eller lese noe høyt i en forsamling. Angsten kan også bli et hinder for å greie å uttrykke seg, selv om man vet svaret, til og med alene i samtale med en annen. Disse jentene og kvinnene følger tilsynelatende med i undervisning eller samtale med andre, men mister raskt motet og gir fort opp ved motgang.
~~
De fleste mangler tro på seg selv og er raske til å si at de ikke kan, vet eller husker. Det er en stor utfordring for denne gruppen å skulle gjøre mentalt krevende arbeid, tankearbeid. Det er vanskelig å holde seg på sporet og de fleste blir fort slitne når de løser oppgaver eller leser. Uoppmerksomme jenter og kvinner har en tendens til å være uorganiserte og glemske. Mange har store bekymringer rundt skolearbeid eller jobb og svært liten tro på egne evner. De undervurderes ofte med hensyn til intelligens fordi det er svært vanskelig for dem å yte i forhold til sitt potensiale.
~~
De med høy intelligens kompenserer for vanskene i mange år med sine sterke intellektuelle ressurser. Mange møter imidlertid veggen etter noe år på grunn av stadig økende krav i utdanning og jobb, kombiner med krav til sosial fungering og eventuelt familieliv. Det blir for noen simpelthen snakk om overbelastning over tid. For en del stopper det helt opp. Depresjon og angst kan da ta overhånd.Uoppmerksomme jenter er ofte umodne og leker helst med yngre barn. De blir i stor grad avvist av jevnaldrende jenter fordi de er barnslige.
~~
(Kilde: ADHD-Norge)
~~
Hvilken type jeg har så er det vel den oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet/-impulsivitet typen. Da jeg var yngre var jeg ganske høyrøstede, avbrøyt mye i andre sine samtaler, krevde mye oppmerksomhet , var modig, vågale og hadde høy grad av risikoatferd. Denne delen av meg er der vel enda, men jeg har klart å kontrolere meg mye bedre ettersom årene har gått. Lært og kjenne meg selv og godta meg selv som den jeg er å dermed klart å på en måte holde styr på meg selv. De fleste med AD/HD er også veldig umode for alderen, mens jeg var veldig tidlig moden og veldig flink til å hjelpe til med små barn alt da jeg gikk på barneskolen. Jeg var jenta som passet alle små barna i nabolaget, trillet turer og var barnevakt ofte. Da jeg fikk på ungdomskolen følte jeg meg jo rett og slett dum når det kom til det teoretiske, eller generelt skolen. Det var ikke før jeg begynte på GK jeg begynte å føle at det var noe jeg klarte, og det var da fag som gikk rettet mot barn og det jeg intereserte meg for. Men jeg ble lett forstyrret da jeg prøvde å følge med i timene, var den som pratet mest, å da forstyrret andre, skriblet mye i bøkene mine, satt og tegnet, glømsk,urolig, rastløs, fiklete og uorganisert. Hyperaktiviteten tok gjerne form av hyperverbalitet, frustrasjonsterskelen var lav. Følelsene tok også fort overhånd og liten evne til å konsentrere meg om gangen. Hadde også store problemer med å finne de rette ordene og planlegge hva jeg skulle si, og det ble fort til at jeg ikke turte å svare på spm. i klassen som jeg kunne men jeg var redd for å si feil eller formulere meg på feil måte så da ble jeg plutselig den som var stille. Skolearbeidet var preget av hastverk og litegjennomtenkte løsninger.
~~
De sier også at de fleste med AD/HD har problemer på skolen og ikke er så flink teoretisk men at de kan ha en egenskap praktisk de er veldig flinke i. Slik er det til meg vertfall, jeg har aldri vært flink til å lære ting eller få til teoretiske ting noe bra. Men det noen aldri kan ta fra meg er at jeg er flink med barn, og er flink i jobben min. Jeg har fått mye skryt fra bekjente, foreldre til de jeg har vært dagmamma for og tidligere arbeidsgiver. Det er der styrken min ligger og det er alt dette jeg brenner virkelig for, og skal jobbe for og gjøre alt jeg kan i min makt med Christopher André slik at han kan få en flott utdannelse og ikke føle det slik som meg. Jeg er glad for at jeg er flink i det jeg gjør men ville også vært veldig stolt om jeg hadde klart meg bedre på skolen enn hva jeg gjorde.
~~~~
Vil ikke skrive så mye om Christopher André her på bloggen, men han er under utredning og det har kommet i gang og jeg vil vertfall gjøre alt for at gutten min skal få all den hjelpen jeg aldri fikk!!
~~~~
Vil ikke skrive så mye om Christopher André her på bloggen, men han er under utredning og det har kommet i gang og jeg vil vertfall gjøre alt for at gutten min skal få all den hjelpen jeg aldri fikk!!
~~
Men symptomene ved AD/HD kan deles i to hovedtyper: uoppmerksomhet og hyperaktiv-impulsiv atferd. Vanligvis sier vi at et barn har AD/HD når de har seks eller flere symptomer innenfor hver kategori i minst 6 måneder. Disse symptomene må påvirke barnets funksjonsevne i høy grad i minst to sosiale miljøer - vanligvis hjemme og på skolen. Dette skal beskytte mot feildiagnostisering, problemet kan jo skyldes en spesiell lærer eller at det er vanskeligheter i forhold til foreldrene eller i familien. Barn som har problemer på skolen, men klarer seg fint hjemme, har ikke AD/HD. Hos de fleste barn debuterer symptomene i 4 til 6 års alderen, skjønt symptomene noen ganger opptrer tidligere.
Symptomer og tegn på AD/HD inkluderer det følgende:
Men symptomene ved AD/HD kan deles i to hovedtyper: uoppmerksomhet og hyperaktiv-impulsiv atferd. Vanligvis sier vi at et barn har AD/HD når de har seks eller flere symptomer innenfor hver kategori i minst 6 måneder. Disse symptomene må påvirke barnets funksjonsevne i høy grad i minst to sosiale miljøer - vanligvis hjemme og på skolen. Dette skal beskytte mot feildiagnostisering, problemet kan jo skyldes en spesiell lærer eller at det er vanskeligheter i forhold til foreldrene eller i familien. Barn som har problemer på skolen, men klarer seg fint hjemme, har ikke AD/HD. Hos de fleste barn debuterer symptomene i 4 til 6 års alderen, skjønt symptomene noen ganger opptrer tidligere.
Symptomer og tegn på AD/HD inkluderer det følgende:
Uoppmerksomhet
- Klarer ofte ikke å være fokusert på detaljer eller gjør uforsiktige feil i skolearbeidet eller i andre aktiviteter
- Har ofte vansker med å holde oppmerksomheten når det utfører oppgaver eller leker
- Ser ofte ikke ut til å høre når de blir snakket til
- Følger ofte ikke instruksjoner fullt ut og klarer ikke å avslutte skolearbeidet, fullføre rutinearbeid eller andre oppgaver
- Har ofte vansker med å organisere oppgaver eller aktiviteter
- Unngår ofte eller misliker oppgaver som krever vedvarende tankevirksomhet, slik som skolearbeid eller hjemmelekser
- Mister ofte ting som behøves for å utføre aktiviteter, som for eksempel bøker, blyanter, leker eller verktøy
- Lar seg ofte lett distrahere
- Glemmer ofte
Hyperaktivitet
- Fikler ofte med hendene og føttene eller vrir seg i stolen
- Forlater ofte pulten sin i klasserommet eller i andre situasjoner der man forventer at de sitter ved pulten
- Løper eller klatrer når det ikke er nødvendig. Ungdommer gjør kanskje ikke det, men de kan føle seg konstant urolige
- Har ofte problemer med å leke stille og rolig
- Er som regel på farten eller opptrer som om de ble drevet av en motor
- Er ofte svært snakkesalige
- Buser ofte ut med svarene før spørsmålene er blitt fullstendig stilt
- Har ofte vansker med å vente på sin tur
- Avbryter eller blander seg ofte inn i andres samtaler eller spill
~~
Hva skiller AD/HD fra ikke-AD/HD?
~~
Uoppmerksomhet
~~
De fleste friske barn viser mange av disse atferdstrekkene noen ganger. Foreldre kan f.eks. bekymre seg over at en 3-åring kan ha AD/HD når han eller hun ikke kan lytte til en historie fra begynnelsen til slutten eller gjøre ferdig en tegning. Men førskolebarn har normalt kortere oppmerksomhetsspenn enn eldre barn og kan ikke holde seg til en aktivitet så lenge i gangen. Det betyr ikke at de er uoppmerksomme - det betyr bare at de er normale førskolebarn.
~~
Hva skiller AD/HD fra ikke-AD/HD?
~~
Uoppmerksomhet
~~
De fleste friske barn viser mange av disse atferdstrekkene noen ganger. Foreldre kan f.eks. bekymre seg over at en 3-åring kan ha AD/HD når han eller hun ikke kan lytte til en historie fra begynnelsen til slutten eller gjøre ferdig en tegning. Men førskolebarn har normalt kortere oppmerksomhetsspenn enn eldre barn og kan ikke holde seg til en aktivitet så lenge i gangen. Det betyr ikke at de er uoppmerksomme - det betyr bare at de er normale førskolebarn.
~~
Selv blant eldre barn og ungdommer avhenger den tiden de kan være konsentrerte, av deres interesse for den aktuelle aktiviteten. De fleste tenåringer kan lytte til musikk eller snakke med sine venner i timesvis, men de kan være langt mindre fokuserte på hjemmeleksene.
~~
Hyperaktivitet
~~
Det samme gjelder hyperaktivitet. Små barn er naturlig energiske - de sliter ofte ut foreldrene lenge før de selv er utslitte. I tillegg kan de bli enda mer aktive når de er slitne, sultne, engstelige eller i nye omgivelser. Barn har ulikt aktivitetsnivå, og et høyt aktivitetsnivå er naturlig for mange.
~~
Barn med AD/HD
~~
Barn med AD/HD derimot er særlig følsomme for stimuli fra syn, lyder og berøring. Når de overstimuleres, mister de raskt kontrollen, blir oppgiret og noen ganger aggressive eller kommer endog med fysiske eller verbale grovheter. Barn med en uoppmerksom form for AD/HD kan se ut til å drifte avsted inn i sine egne tanker eller miste kontakten med det som skjer rundt dem.
~~
De fleste barna med AD/HD har ikke alle de overnevnte tegnene på tilstanden. Dessuten kan symptomene være forskjellige for gutter og jenter. Gutter vil gjerne være mer hyperaktive, og jenter vil være mer uoppmerksomme. Dessuten vil uoppmerksomme jenter ofte dagdrømme, mens uoppmerksomme gutter har en tendens til å leke eller fjase målløst omkring. Gutter kan også være mindre lydige overfor lærere og andre voksne, slik at deres atferd ofte er mer iøynefallende.
~~
Vil du vite mer? Kilde: www.pasienthandboka.no
~~
Nå når jeg sitter her å tenker på alt jeg har skrevet føler jeg at jeg har skrevet en del, håper det ikke er så rotete skrevet men jeg har prøvd mitt beste nå for å prøvd å ha fått ned det jeg har på hjerte. Når det kommer til denne saken har jeg utrolig mye på hjerte og hadde du møtt meg og pratet om dette hadde du nok blitt sittende å ikke fått ordet så mye, å der kommer vel min pratsomhet inn. Prater utrolig mye, og vertfall for ting jeg kan og engasjerer meg over.
~~
Nå har jeg vertfall skrevet mye her, men er det noe dere fortsatt lurer på ang AD/HD så er det bare å spørre i dette innlegget så skal jeg svare etter beste evne. Skrivefeiler er det ikke vits å bry seg om, er sikkert en drøss av de!
~~
Hyperaktivitet
~~
Det samme gjelder hyperaktivitet. Små barn er naturlig energiske - de sliter ofte ut foreldrene lenge før de selv er utslitte. I tillegg kan de bli enda mer aktive når de er slitne, sultne, engstelige eller i nye omgivelser. Barn har ulikt aktivitetsnivå, og et høyt aktivitetsnivå er naturlig for mange.
~~
Barn med AD/HD
~~
Barn med AD/HD derimot er særlig følsomme for stimuli fra syn, lyder og berøring. Når de overstimuleres, mister de raskt kontrollen, blir oppgiret og noen ganger aggressive eller kommer endog med fysiske eller verbale grovheter. Barn med en uoppmerksom form for AD/HD kan se ut til å drifte avsted inn i sine egne tanker eller miste kontakten med det som skjer rundt dem.
~~
De fleste barna med AD/HD har ikke alle de overnevnte tegnene på tilstanden. Dessuten kan symptomene være forskjellige for gutter og jenter. Gutter vil gjerne være mer hyperaktive, og jenter vil være mer uoppmerksomme. Dessuten vil uoppmerksomme jenter ofte dagdrømme, mens uoppmerksomme gutter har en tendens til å leke eller fjase målløst omkring. Gutter kan også være mindre lydige overfor lærere og andre voksne, slik at deres atferd ofte er mer iøynefallende.
~~
Vil du vite mer? Kilde: www.pasienthandboka.no
~~
Nå når jeg sitter her å tenker på alt jeg har skrevet føler jeg at jeg har skrevet en del, håper det ikke er så rotete skrevet men jeg har prøvd mitt beste nå for å prøvd å ha fått ned det jeg har på hjerte. Når det kommer til denne saken har jeg utrolig mye på hjerte og hadde du møtt meg og pratet om dette hadde du nok blitt sittende å ikke fått ordet så mye, å der kommer vel min pratsomhet inn. Prater utrolig mye, og vertfall for ting jeg kan og engasjerer meg over.
~~
Nå har jeg vertfall skrevet mye her, men er det noe dere fortsatt lurer på ang AD/HD så er det bare å spørre i dette innlegget så skal jeg svare etter beste evne. Skrivefeiler er det ikke vits å bry seg om, er sikkert en drøss av de!
